Kunnskapsminister Tonje Brenna la seg tirsdag langflat for den ganske nasjon. Hun har erklært seg inhabil i to ulike forhold, men sier nå at hun burde forstått det og gjort det mye før. «Alle kort på bordet»-metoden er nok nødvendig for at Brenna skal redde sitt politiske skinn. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Det er bortimot ikke til å tro at Brenna kunne utnevne sin «gode venn» Frode Elgesem til et styreverv i Wergelandsenteret, etter at Elgesem selv advarte henne om at hun kunne være inhabil i forhold til ham. Og hvorfor sa hun til departementet at han ikke var en nær venn, når hun både før og etter karakteriserte ham som en god venn, og til slutt en så god venn at hun selv konkluderte med inhabilitet? Her skal Stortingets kontrollkomite gjøre sitt arbeid. Det er bra.
Og så har regjeringen lagt frem en distriktsmelding. Den antar nye høyder i politisk selvtillit og optimisme. Målet er ikke lenger det allerede umulige å opprettholde folketallet distriktskommuner landet rundt. Det skal øke. Dette minner mer om politisk woodoo, enn politikk basert på realiteter. Og folk fortjener det siste.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.