Den regjerende verdensmesteren går inn i finalen som underdog. Der begynner samtalen — og det er bare det første som ikke stemmer med magefølelsen.
Eirik Furuseth, formuesforvalter og gründer av Finansco, har brukt fem uker på å heie Norge gjennom et mesterskap ingen så komme. Nå har han felt sin dom: Argentina, som holder VM-tittelen, skal få bank av Spania. Den eneste veien til seier går gjennom én mann — Messi.
For dette er egentlig ikke fotball. Det er en eldre strid: kan ett geni slå et kollektiv, et lag som spiller som én organisme? Furuseth mener nei. Spania henter en trener ingen har hørt om, og vinner likevel mesterskap på mesterskap. England gjorde motsatt feil — ga verdens mest kreative spiller plass — og kollapset.
Under fotballen ligger politikken. Furuseth trekker linjer fra Thatchers oppgjør med fagforeningene til Javier Milei, mannen norske medier avskrev som tidens idiot, og som ifølge forvalteren nå har løftet rekordmange argentinere ut av fattigdom.
Underveis snubler de over et paradoks: krigen Argentina tapte mot britene var det som veltet landets militærdiktatur — og som samtidig berget Thatcher fra politisk død.
Vert Ole Asbjørn Ness går fra å banne i sofaen til å bli Messi-tilhenger over natten. To menn vedder en middag. Det de egentlig veier mot hverandre, er to syn på hvordan verden bør styres.
Og så er det sviket. Norge røk ut mot England på annullerte mål og en dommer som, sier noen, hadde en finger på vekta. Likevel senker et helt land skuldrene i takknemlighet. Hvorfor jubelen er størst der nederlaget svir verst, svarer Furuseth på en måte du ikke venter.
Hvem som får rett, avgjøres søndag. Hvorfor de tror det de tror, hører du her.
See omnystudio.com/listener for privacy information.