Ordføreren som vil sparke 10 000 statsansatte Det er nesten en lov i norsk politikk: ingen vinner valg på å si at de skal kutte. Velgerne straffer den som vil ta noe fra dem, og belønner den som lover mer. Slik er det. Eller slik var det, inntil en høyrepolitiker fra Bodø snudde logikken på hodet — og gjorde Høyres beste valg i byens historie ved å love det motsatte.
Odd Emil Ingebrigtsen, ordfører i Nordlands fylkeshovedstad, gikk til valg på et budskap få strateger ville anbefale: kommunens økonomi var i fritt fall, det måtte kuttes, og skoler kom til å legges ned. Velgerne ga ham flertall. Han kuttet deretter 5 prosent av årsverkene — 170 stillinger — uten å røre én ansatt innen skole eller eldreomsorg. Og likevel: Bodø ligger fortsatt blant landets ti beste kommuner på tjenestekvalitet i Kommunebarometeret, den årlige kåringen som måler alt fra vannkvalitet til sysselsetting.
Nå mener han at oppskriften kan brukes på Norge. På Høyres landsmøte i mars fikk han partiets nye linje vedtatt: 5 prosent kutt i statlig bemanning. Det betyr rundt ti tusen årsverk. Det betyr syv–åtte milliarder kroner i året. Og det betyr — om han har rett — at hele forestillingen om at Norge har bygget en offentlig sektor i akkurat den størrelsen vi trenger, faller i grus.
I samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Ingebrigtsen hvordan han gjorde det. Hvordan han håndterte motstanderne — det han med et nordnorsk uttrykk kaller surkuker: folk som klager uten å levere et eneste forslag. Hvordan han brukte krisen som brekkstang, etter prinsippet never waste a good crisis. Og hvorfor hovedstadens elite, etter hans vurdering, ikke vil ta inn over seg at hvert nytt direktorat og hver nye sjekkliste — en byggesaksbehandler i Bodø må krysse av 115 punkter per sak — gjør oss fattigere, ikke rikere.
Han kommer fra familiebedrift med dårlig råd, der moren jaget kemneren fra døra. Han har vært skipsministerens høyre hånd og snudd bedrifter i krise. Og han har en uvanlig nøktern mistanke om at Norge, det rikeste landet i verden, lider av nøyaktig det moren hans advarte mot: vi er blitt litt for bortskjemt. Vi tør ikke ta de upopulære beslutningene. Vi overlater regningen til neste generasjon.
Men det er først når Ness presser ham på det egentlige innenrikspolitiske spørsmålet — hvorfor da bare 5 prosent, hva er det egentlig som hindrer en hel nasjon i å gjøre det Bodø har klart — at det blir tydelig hvor radikalt forslaget faktisk er.
Kanskje er den norske velferdsstaten ikke for lite finansiert. Kanskje er den bare for stor til å fungere.
Hør hvorfor en ordfører fra Salten tror han har sett løsningen — før resten av landet har forstått at det er et problem.
See omnystudio.com/listener for privacy information.