Hele kommentariatet er enige om at Høyre er i krise. Men da Nils August Andresen tar frem tallene, peker de et helt annet sted.
Andresen er ansvarlig redaktør i Minerva, den borgerlige dagsavisen som har gjort det til en kunst å tenke høyt om høyresidens dilemmaer. Han har fulgt partiet tett gjennom Erna-årene, valgnederlaget og inn i den nye ledelsen under Ine Eriksen Søreide. Og han åpner med å snu fortellingen på hodet: Høyre har faktisk gått frem siden valget, og snittmålingen — gjennomsnittet av alle meningsmålingene — ligger godt over 16 prosent. Hvis noe parti er i fritt fall, mener han, er det Arbeiderpartiet. Men det narrativet finnes nesten ikke.
Hvorfor snakker da alle om krise i Høyre? Andresens svar er ubehagelig: Det handler ikke om tallene, men om en frykt for at Høyre for alltid skal bli lillebror på borgerlig side — at det nye Høyre, altså Fremskrittspartiet, overtar rollen som det brede folkepartiet, slik vi har sett i land etter land i Europa. Tallene gir frykten næring: i 2023 målte Høyre 30 prosent og Fremskrittspartiet 14 — i dag er forholdet snudd.
Herfra tegner han kartet over partiets indre fløyer, fra liberal pragmatisme til den systemkritiske vreden som vokste frem etter nederlaget: kravet om at Høyre måtte slutte å være «systemtro» — for lojal mot rådende politikk på energi, innvandring og klima. Underveis tar samtalen uventede svinger — om hvordan humoren har skiftet side i norsk politikk, om offerfortellingenes politiske makt, og om ett enkelt regnestykke som kan gjøre Arbeiderpartiet langt mer nervøse for et Høyre-comeback enn for et FRP-comeback.
Spørsmålet henger igjen episoden gjennom: Er krisen ekte eller innbilt? Og finnes det en vei tilbake for partiet som en gang eide den borgerlige siden — eller har det gamle Høyre allerede tapt for det nye?
See omnystudio.com/listener for privacy information.